له 27/3/2020 خاتوو سومەیە ئافرەتێکی بە ناوبانگی نەرویج هاتە دەنگ لەسەر ناردنی مامۆستا کرێکار بۆ ئیتاڵیا لە ئەکاونتی تایبهتی خۆی لە فەیسبووک نوسیەتی.
ئەوە مەلا کرێکاریش نێدرا بۆ ئیتاڵیا کە زیاد لە هەشتا هەزار کەس مردون بەهۆی ڤایرۆسەوە ، لەکاتێکدا لەم کاتەدا ئێمە پێویستمان بە سۆزداری هەیە نەک ئازار دان وە زۆرێک لەخەڵکیش پێیان وایە ئێمە ئەبێت بمێنینەوە لە Frp بێ ئەوەی فزەش بکەین لێیان گەڕێین ئەوانیش حەفلە بکەن و کێک و شەمپانیا ئەخۆنەوە بەهۆی ئەوەی پیاوێکی 63 ساڵییان ناردوە بۆ ناو جەرگەی پەتاکە
Mullah Krekar ble torsdag utsendt til Italia, landet der over 8000 mennesker har mistet livet som følge av koronaviruset. Frp-toppene Listhaug og Kallmyr feiret med kake.
På Twitter var jeg blant de mange som reagerte på det usmakelige stuntet som kom i en tid der vi trenger mer empati og medmenneskelighet, ikke skadefryd.
Jeg ser flere mene at vi ukritisk burde la Frp holde på. La dem spise kake og etterlyse champagne etter at en 63 år gammel mann har blitt sendt til pandemiens episenter.
Jeg opplever passiviteten til «vi trenger ikke gi dem oppmerksomhet for hver eneste ting de gjør»-gjengen som vemmelig. For stadig vekk flytter ytre høyre grensene, og like stadig forventes det av den øvrige befolkningen å se en annen vei.
For vår kritikk er som en gave. Vi gir ytre høyre det de vil ha: oppmerksomhet. Noe som selvsagt er uheldig. Men jeg er lei kravet om å ikke si ifra siden det kan føre til flere oppslag. Ser dere ikke at slike krav kveler kritikk? Og Frps usmakelighet forsvinner ikke. Den tar ny form, dukker opp i ny setting.
I en tid der frykten og uvissheten er blitt normen trenger vi å være årvåkne, kritiske.